Digital Sporhund

Etter at Sesam ble lagt ned har vi manglet et godt nyhetssøk på norsk. Google News er ikke like bra på norske som internasjonaler medier. Målt mot Sesams nyhetssøk virket det tregt. Andre alternativer som Mylder er heller ikke så brukevennlig som Sesam var. Også Microsofts norske nyhetssøk på Bing.no lar mye stå igjen å ønske når det gjelder hvor raskt de snapper opp nye saker.

Kvasirs nye nyhetssøk virker derfor lovende. Ved første overflatiske test er det raskt og leverer treff på en oversiktlig måte.

Spesielt kjekt er at det er veldig lett å begrense søket til bare ett eller noen medier. Du kan selvsagt også abbonere på alle søk som rss-feeder. Disse to funksjonene til sammen er svært nyttige dersom du driver litt avansert nyhetsovervåking.

En annen liten bonus er at du får et automatisk twittersøk etter samme stikkord på resultatsiden.

Wolfram Alpha er en ny søkemotor – eller computational knowledge engine som de kaller det selv – som skal skjønne hva du mener og forstå naturlig språk. Det er i følge skaperne et skritt på den lange veien til å gjøre all systematisk kunnskap tilgjengelig for alle.

Hovedproblemet med alle søkemotorer er at de ikke har et forhold til meningen av søkeordene. Søker du etter ordet brus får du bare treff på den bokstavkombinasjonen selv om treff på ordet mineralvann hadde vært like  bra. Du kan også risikere å få treff på brus fra en elv, uten at du er interessert i det i det hele tatt. Tradisjonelle søkemotorer er altså dumme. De gir deg det du ber om – ikke det du er ute etter.

Dette skal Wolfram Alpha bøte på. I det minste delvis. Du kan stille spørsmål: Who is president of the united states ? og få opp en god del fakta om Obama. Du kan søke på byer som New York og få opp masse fakta eller søke på Fredrikstad og få opp langt færre fakta. (Du får også vite at Fredrikstad og Sarpsborg er samme by, hvilket selvsagt er egnet til å forarge folk fra begge byene.)

Wolfram Alpha gir treff på fakta, eller informasjonbiter, i motsetning til klassiske søkemotorer som gir treff på nettsider (eller bilder eller nyheter osv). Slik sett er den nyskapende, og så lenge man holder seg til USA og engelsk både relativt bra og nyttig. Skal du søke på andre språk etter fenomener i andre land er den ikke så bra ennå.

Wolfram Alpha bøter, i det minste delvis,  også på et annet klassisk søkemotorproblem: Den kan se ned i den dype webben, og henter fra resultater fra flere databaser. Men også her er det selvsagt store begrensninger i antallet baser den går gjennom.

Paul Bradshaw har testet ut flere søk med vekslende hell og skriver om det i sin Online Journalism blog.

Wolfram Alpha er laget av Stephen Wolfram ved og ble presentert på Harvard forrige uke. Den er skrevet i et kodespråk Wolfram selv har laget. Du kan følge utviklingen og tankene rundt på Wolfram Alpha-bloggen .

Her finner du selskapets introduksjon til hvordan du kan bruke søkemotoren. Og her er tvitringen om #wolfram.

Google varsler nå at det kommer en rekke nye søkeverktøy som ser ut til å kunne bli god hjelp for oss som gjør mye research på nett. Ved å bruke utnytte semantisk webteknologi skal de nye verktøyene også forholde seg til meningen i informasjonen søkemotoren finner. Dette sa Marissa Mayer, assisterende direktør for søk og brukeropplevelse i Google på deres Searchology happening i Californina, i følge BBC.

Blant produktene hun viste fram var:

Rich snippets - Snippet er navnet på den lille tekstbiten som dukker opp som søkeresultat. Rich snippest vil gi informasjon som ikke bare er hentet fra den enkelte nettsiden du får treff på. Eksempelet Mayer bruker er at et søk på en restaurant også vil gi treff på helseinspeksjoner hos restauranten, gjennomsnittlig karakter på brukeranmeldelser osv. Bak dette ligger teknologi som setter Googles datamaskiner i stand til å skjønne hvilken informasjon på andre nettsteder som henger sammen med søketreffene ut fra innholdet på siden, hvilken mening den har.

Google Squared - Dette skal gi deg muligheten til med ett klikk å sortere søkeresultatene inn i et regneark. Litt avhengig av hvordan dette fungerer vil det blir et svært nyttig verktøy for journalister som gir research. Å få informasjonen inn i et regneark er et viktig steg for effektiv viderebehandling og arkivering av informasjonen du finner under researchen din.

Dette sier Mayer til BBC om teknologien bak Google Squared:

“What they are basically doing is looking for structures on the web that seem to imply facts. Like something ‘is’ something.

“Different tables, different structures, and then corroborating the evidence around whether or not something is a fact by looking at whether that fact occurs across pages.

“This is all in the secret sauce of what we are doing and it takes an incredible amount of compute power to create those squares,” said Ms Mayer.

De to siste nyhetene er Google Search Options og Skymap. Skymap er et gps-styrt stjernekart for mobiler som kjører Googles operativsystem Android.På sikt kan det være en interessant tanke for presentasjon av nyheter og andre saker på mobilplatformen.

Search Options er jeg mer spent på. I følge Google skal dette være “et verktøybelte” for behandling av søkeresultater, med utstrakte muligheter for sortering og kategorisering av søkeresultatene dine. Det er i dag litt uklart hva disse mulighetene er. I følge BBC dreier det seg om verktøy som lar brukeren “”slice and dice” results so they can manipulate the information and get what they want faster” etter at du har fått søkeresultatene.

They come into play after a normal web search and allow users to drill down into the results by offering an option for different genres like product reviews, forum posts or videos. Other choices include recently added blogs, images, timelines and so on, skriver BBC.

Hold øye med Google Labs – der dukker det godsaker opp fortløpende.

Les mer om Searchology fra Google News.

Via en tvitring fra Brager snappet jeg opp dette customsøket fra Google som lar deg søke i bit torrents. Et prøvesøk etter Jules Verne (hvis bøker nå er i public domain) gir ca 280 treff så langt jeg kan se.

Dermed finnes det altså alternativer til the pirate bay. Det famgår ikke hvem som har satt opp søket, og vi får se hvor lenge det får leve.

Dersom du skal laste ned en torrent anbefaler jeg at du bruker Opera i stedet for et eller annet spesialprogram.  Enkelt, stabilt og trygt.

Hvert år kommer helsemyndighetene med prognoser for influensaspredning kommende vintersesong. Det ligger mye faglig innsikt og arbeid av høyt kvalifiserte spesialister bak. Likevel ligger det i prognosenes natur at de er unøyaktige. Google har nå lansert Google Flu Trends, et prognoseverktøy som klarer å varsle influensaepidemier to uker raskere enn ekspertene i det amerikanske helsetilsynet, i følge Google selv.. Det er Google.org , Googles veldedige stiftelse, som står bak.

Read more…

For et par dager siden skrev jeg litt om Gaudi, Googles nye talegjenkjenningssøk. Da nevnte jeg også Everyzing, men det finnes flere måter å søke etter lyd på.  Lydsøk faller i to hovedkategorier: de som lar deg søke etter det som faktisk sies i lydklippet (og her er normalt en eller annen form for talegjenkjenning med i bildet) og de som bare lar deg søke i taggene eller metainformasjonen til lydklippet.  Sistnevnte er det flest av.

Her er et par:

• Yahoo Audio: Mest orientert mot musikkbutikker, men man kan også velgesøk  “on the web”
• Altavista Audio: I bunn samme base som Yahoo Audio men annet brukergrensesnitt. Altavista  lar deg velge filtype, mer orientert mot den åpne webben.
• Findsounds.com: Mest orientert mot lydeffekter. Du har muligheter for å begrense etter en rekke tekniske parametere som filtype, sample rate og stereo/mono.

Ellers er bittorrent-søk som thepiratebay.org selvsagt et godt utgangspunkt for å finne lyd. Der, som ellers, bør du sørge for å avklare rettighetsspørsmålet før du publiserer/bruker lydklippene selv.

Ellers er Sesams Nett-tv-søk bra for norske nyheter både video og radio. Også her er det snakk om søk i tagger og metainformasjon.

Viewzi.com er et artig nettsted som eksperimenterer i forskjellige måter å vise søkeresultater fra Google, Yahoo og et par andre. Blant visningene er timeline view – som vist her for søkeordene Jens Stoltenberg. Det er åpenbart at de er inspirert av cooliris – eller i det minste deler inspirasjonskilde med dem.

I daglig bruk har det kanskje ikke så mye apell for den jevne bruker, men det er interessant å se dette som en mulig vei videre fra nettpresentasjon slik vi hittil har kjent den: I stor grad tekst eller lister nedover på en skjerm. Vi er vant til å scrolle nedover sidene. Men hos Viewzi blar man altså.

Og jeg kan ikke fri meg fra å se likheter med denne måten å presentere stoffet på og brukergrensesnittet i Ipod touch og Iphone.

Etter en lang stund med relativt lite artige nyheter hos Google Labs dukket Gaudi opp her om dagen. Det er ikke et søk om den katalanske arkitekten, men en forkortelse for Google Audio Indexing, en test av talegjenkjenning og hvordan dette kan brukes til å søke etter innhold.  Foreløpig er søket begrenset til å gjelde kanaler på Youtube med amerikansk politisk innhold, åpenbart i anledning det amerikanske presidentvalget.Søket er en videreføring av Google election video serch gadget’en for iGoogle de lanserte tidligere i år.

Talegjenkjenning er ikke noe nytt. Men hittil har det vært små søkeselskaper som har hatt dette som nisjeprodukt med tildels små indekser. En gratis søketjenste som podzinger som var veldig bra, ble dessuten endret til en lukket betalingsjeneste under navnet Everyzing.

En raskt test av Gaudi viser at talegjekjenningen er overraskende god. Selv fyllord som «hum» og «um» blir funnet med god presisjon, og den finner forskjell på ord som lyder likt men skrives forskjellig, som «hart» og «heart».  Det ser også ut til at de vanlige boolske operatørene virker. En annen kjekk funksjon er muligheten til å søke videre i enkeltvideoene du finner.

For flere detaljer, sjekk ut faq’en hos Google.

Microsoft legger hovedkontoret for søkemotorer til Oslo, skriver NRK Beta. Norge har allerede en sterk posisjon innen søkebransjen, mye takket være miljøet på NTNU. Fast, Google, Yahoo og Microsoft har alle kontorer i Trondheim og nå kommer altså også hovedkontoret for MSsøk i Oslo. Jeg håper at dette også betyr at de kommer til å jobbe mer med å tilpasse søkemotorene norsk språkoppbygning (eller et hvilket som helst annet språk som i likhet med vårt har mange sammensatte ord og varianter av endelser.)

Søkemotoren Cuil fikk litt oppmerksomhet i norske medier i sommer. Blant andre Aftenposten skrev på papir om Cuil og deres innmari store index. En haug med bloggere har mer eller mindre spådd Cuils undergang allerede, mest på grunn av Googles markedsposisjon. Men heller ikke søkefunksjonaliteten levner Cuil livets rett, minst av alt som journalistisk arbeidsredskap.

Cuil sier de er den søkemotoren som har indeksert mest av webben, og har en uttalt ambisjon om å indeksere alt. De andre store søkemotorene har sluttet å skryte av størrelsen på indexene sine og det med en viss grunn. Det er nemlig ikke så viktig hvor mye av webben du har indexert bare du har indexert de rette delene. Dessuten må du la folk kunne sortere og begrense treffene. For det hjelper lite om du har mer informasjon i basen din enn andre om det er umulig å finne fram i den. Det er på dette punktet Cuil sliter. Her er noen søk hvor jeg sammenligner Cuil og Google. Klikk på lenkene for å gjøre søket selv.

Søkeord: jens stoltenberg
Resultat: cuil (124 670 treff) google (664 000 treff).

Søkeord: jens OR camilla stoltenberg
Resultat: cuil (5 treff) google (708 000 treff)

Og etter det gadd jeg ikke prøve stort flere søk. Det viser seg nemlig at standard søkeoperatører som OR, NOT eller minustegn ikke virker i Cuil. Heller ikke er det mulig å begrense til språk, land eller bestemte domener slik de fleste andre større søkemotorer lar deg gjøre.

Når du ikke får noen muligheter til å begrense søket er det liten nytte i en stor index. Andre funksjonaliteter jeg savner er muligheten til å se i hurtigbufferen eller søke på filtype.

I skrivende stund 121,6 milliarder websider. Men størrelsen er, som alltid, ikke alt.