Min medforfatter Ståle og IJ-kollega André Verløy har opprettet en ny blogg om gravejournalistikk. Der skriver de blant annet om temaer som delvis overlapper sporhundbloggen, men også mye mer. For eksempel denne posten. Sjekk ut Grafa (som er islandsk for å grave).
I forbindelse med kurset “Digital Sporhund 2 – finne, koble og organisere informasjon” som vi holder på IJ denne uka, har jeg laget denne oversikten. Dersom det er verktøy eller tjenester jeg ikke har tatt med, men som bør med, setter jeg pris på om du legger dem til i kommentarfeltet.
Jeg bruker i hovedsak nettleseren firefox. Hovedgrunnen er alle mulighetene til å tilpasse den, blant annet med forskjellige tilleggsprogram, eller ad ons som det heter på engelsk. Dersom du ikke allerede bruker firefox kan du laste den ned gratis fra denne siden.
Firefoxtillegg:
Progammer og tjenester for overvåking av endringer på nettsider:
Lanseringen av nettleseren Chrome er fulgt av masse hype og diskusjon som alltid når Google lanserer nye ting. I skrivende stund gir Sesams norske bloggsøk 594 treff på navnet.
Det er en del gilde funksjoner i Chrome. Men driver du, som jeg, mye med research på nettet er det likevel gode grunner til fortsatt å bruke Firefox. Hovedgrunnen, og dette er neste utrolig, er at Google ikke har laget noen Chrome-utgave av sine eminente verktøylinje. Vel har lagt søkefunksjonalitet i adresselinja, men for å få spesialsøk må du først legge til søkemotorene manuelt og så bruke spesielle kodeord når du søker.
Jeg opplever det som langt mer tungt enn bare å klikke på ikoner på verktøylinja. Uansett får du ikke kjekke vertøy som ordmarkeringen, oversettelser, direktetilgang til Googles cachede utgave av siden, og ikke minst “søk på denne siden”-knappen.
Firefox rager dessuten himmelhøyt over på grunn av alle tilleggsprogrammene som gjør livet og research så mye lettere. Noen av mine favoritter er:
Update scanner – enkel og grei nettsidetracker
Scrap Book – Utklippstavle på steroider
Gspace – som lar deg bruke gmailområdet ditt til lager for filer som er større en det du kan sende som vedlegg
Fast video download – Lar deg laste ned youtube-filer som flashvideo-filer
Download embedded – som lar deg laste ned embeddede mediefiler som ikke er flash
En ok funksjon i Chrome er inkognitomodus. Her kan du surfe uten at det etterlates spor på din maskin etter hvilke sider du har vært på. Dersom utviklerne i tillegg hadde sørget for å ikke legge igjen spor på serverne du besøker hadde dette vært skikkelig nyttig for journalister.
Telegraph.co.uk har laget en anmeldelse av anmeldelsene av Google Chrome.
Researcher Paul Myers fra BBC hadde et veldig bra seminar på SKUP forrige lørdag. Han hadde en delig blanding av nerdekunnskap, paranoia og journalistisk teft og nysgjerrighet som i sum fører til skikkelig bra researchevner på nettet.
Sjekk ut sidene hans for en oppsummering av foredraget på Skup.
Journalisten skriver litt om foredraget hans, men har dessverre surret litt med noen av linkene, noe de sikkert retter etterhvert. Journalisten unnlater forresten et par lenker som er verd å merke seg:
Netcraft – her kan du se hvilke servere et domene har vært plassert på opp gjennom tidene – Eksempel: historikken til www.kampanje.com
Visualroute – en veldig fin traceroute-variant som viser servernes plassering i kart.
Domaintools – har alltid vært en av de beste whois-tilbyderne etter min mening, selv om det er en betalingstjeneste. Jeg bare minner om Reverse IP og Whois-historikken.
Både den svenske søkebloggen internetbrus og norske Pandia slår et slag for ideen om at medier bør skaffe seg søkeredaktører. Oppgaven skal være å drive søkemotoroptimalisering, sørge for at eget nettsted er lett å søke i og få journalistene til å skrive tekster som er mer søkemotorvennlige. I det siste tilfellet viser Martin Jönsson, mannen som lanserte jobbtittelen, til et talende eksempel:
När The Times tvingade rubriksättarna att skriva “Britney Spears” i rubrikerna istället för bara “Britney” ledde det till att besöken via sökmotorerna ökade med 21 procent på bara en månad.
Forståelsen for hvordan folk søker og hvordan artikler og reportasjer kan gjøres lettere å finne er terra incognita for journalister flest.
Lars Iselid fra Internetbrus utdyper Jönssons idé og lister opp følgende kompetansebehov for en søkeredaktør:
1.sökbarheten via sökmotorerna på nätet dvs. den externa sökbarheten
2.sökbarheten intern på webbplatsen dvs. den interna sökbarheten
3.kunnig på att skriva för läsarna och för sökmotorerna
Men gjengivelsen i disse to bloggene, og originalinnlegget fra Svenska Dagbladet, ser bort fra en viktig funksjon som de aller fleste redaksjoner og journalister er for dårlige til i dag, nemlig å søke selv.
Mange saker kunne vært bedre, uten særlig bruk av tid eller ressurser, dersom journalister var flinkere til å søke målrettet og effektivt på nettet. Historien er full av saker der et raskt søk ville hindret journalistene fra å blamere seg. (Et klassisk eksempel er påstanden om at blondinene vil dø ut som BBC og en haug andre norske som utelandske medier gikk på).
Dessuten er finnes det nyheter om nettet og på nettet som du bare ikke finner andre steder. Et ferkst norsk eksempel er Romerikes Blads oppslag om den lokale dekkgründeren Tommy Sharifs nye tilbud Pakkisvask. Utgangspunktet for saken er et dypt webbsøk, og den ville ikke kommet nå om ikke journalistene bak hadde spesialkunnskapen om hvordan man kan søke seg fram til denne typen informasjon. (I åpenhetens navn må jeg få påpeket at saken ble til i forbindelse med at min kollega på IJ Ståle de Lange Kofoed holdt nettsøkekurset Digital sporhund for redaksjonen.)
Akkurat denne saken er relativt hverdagslig og i den store sammenhengen likegyldig. Men likefullt talende: Behovet for kunnskap om søking på nettet er stort i redaksjonene. En søkeredaktør kunne også spille en viktig rolle i den sammenhengen.
Våre siste bokmerker
Nye kommentarer